Det har i den seneste tiden vært stor forvirring om dette, som ofte betegnes som ”flytting av krysset på skjøtet”.
Det hele handler om at når et bygg er ferdig, og alle tillatelser er innhentet (inklusiv det såkalte ferdig iskan, innflytningstillatelsen) samt alt papirarbeide utført og registrert hos kommunen, så skal skjøtekontoret informeres om dette.
Dette fordi skjøtene ofte er utstedt under byggeprosessen, og innen alle formalia er på plass.
Når et skjøte utstedes innen alle formalia er på plass, vil skjøtet ha et lille kryss i et felt hvor der på tyrkisk står ”kat irtifaki”.
Det betyr som sagt – kort fortalt – at boligen på tidspunktet for utstedelsen av skjøtet ennå ikke var ferdig oppført, og at alle formalia vedrørende tillatelser etc. ennå ikke var på plass.
Når det hele så er i orden og skjøtekontoret er informert, vil skjøtekontoret utstede et nytt skjøte, hvor krysset er flyttet fra ”kat irtifaki” til ”kat mülkeyeti”, hvilket betyr at skjøtekontoret er informert om at alle tillatelser er på plass i både bygget og den enkelte bolig.
Flytning av krysset dreier seg således ene og alene om å informere skjøtekontoret om at alle tillatelser er på plass, det har ikke å gjøre med om tillatelsene rent faktisk ER på plass.
Et skjøte med registreringen ”kat irtifaki” kan således saktens ha alle tillatelser på plass, selv om skjøtekontoret ennå ikke blitt informert.
Og her begynner misforståelsene og spørsmålene. La oss prøve å se på et par av de mest alminnelige:
Dersom ikke får flyttet krysset risikerer jeg at få bøter?
Nei. På tidspunktet for dette innlegg gies det ikke bøter til de boligeiere, som ikke har denne formalia på plass.
Når krysset står under ”kat irtifaki” er min bolig en andelsbolig, og blir først en eierbolig når krysset flyttes til ”kat mülkeyeti”.
Dette er ikke korrekt. Kryssets plassering har ingenting å gjøre med boligens eierforhold eller type. Boligen eies av de personer som står på skjøtet, og er en eierbolig uansett hva.
Hvordan får jeg flyttes krysset?
På tidspunktet for dette innlegg skal en flytting skje samlet for hele komplekset. Når alle boliger har deres ferdige iskan (individuell innflyttingstillatelse) på plass, kan skjøtekontoret kontaktes og samtlige boliger kan etterfølgende hos skjøtekontoret bli registrert som værende ”kat mülkeyeti”. Dette krever selvsagt enighet i kompleksets før dette kan skje.
Mit kryss er under ”kat irtifaki”, hva skal jeg gjøre?
Pt. er det som beskrevet ingen problemer i å ikke å gjøre noe. På lengre sikt vil de fleste kommuner dog formentlig kreve at alle komplekser får styr på tingene.
Min beste anbefaling er derfor å kontakte styret for din eierforening, og gjøre dem oppmerksomme på problemstillingen. Det kan dog være ganske vanskelig for en eierforening – ja faktisk umulig – å gjøre noe med saken, dersom ikke alle beboere har eller ønsker å søke om ferdig iskan.
(Dersom alle boliger i et kompleks har ferdig iskan, og dersom alle beboere ønsker å medvirke til og betale for en flytting av krysset kan dette skje hos skjøtkontoret.)
I forhold til det beskrevne emne befinner vi oss pt. i en form for vakuum, hvor det dels fra myndighetenes side ikke er noe press på boligeierne for å få orden på dette, og dels fra boligeiernes synspunkt ikke finnes velfungerende prosedyrer og lovgivning, som kan hjelpe dem til at få orden på nettopp dette aspekt av en bolighandel i Tyrkia.
Vi må derfor alle smøre oss med litt tålmodighet inntil det kommer en endelig avklaring.
tirsdag den 18. januar 2011
Internet i Alanya
Vi er alle forskjellige. Noen kan ikke leve uten kaffe, andre sverger til cola og andre igjen sigaretter. De unge vil ha høy musikk, de eldre rolig musikk. Tyrkerne kjører gjerne uten styrthjelm, vi europeere helst med noe på hodet.
I Norden er Danmark best til fotball, finnerne til ishockey, nordmennene til langrenn og svenskene til..... (laaaaang tenkepause)... bandy. Men det spilles vist også kun i Sverige. Så tillykke med det.
Men på et punkt er vi alle ens, store som små, sorte eller hvite. Vi vil alle ha Internet. Det er der ingen som kan leve uten. Heller ikke når ferien står for døren, og det skal slappes av i den tyrkiske feriebolig.
Selv de som etterhånden ikke lenger kan kalle seg unge, har lært både at skrive email, surfe etter informasjon og bruke Skype til å ringe hjem til familien.
Der finnes flere måter å komme på Internettet mens du er i Alanya. Her er noen måter og forslag.
Komplekset har felles Internet:
Mange eierforeninger har valgt at opprette en felles ADSL, som enten distribueres ut til leilighetene gjennom en kabel til hver bolig, eller et trådløst utendørs nettverk.
Der finnes også komplekser hvor der kun finnes trådløst signal i for eksempel bassengområdet eller et fellesrom, og man må således ta sin laptop eller telefon med ned i disse områder for å koble på signalet.
Å etablere et trådløst nettverk innenfor og utenfor er ikke det samme, og utstyret til bruk ved trådløst utendørs nettverk er en del dyrere end det trådløse nettverk de fleste kjenner hjemme fra deres egen bolig.
Dette koster omkring 1000 dollar per antenne. Tager man en boligblokk på for eksempel 5 etasjer med to leiligheter i hver etasje, bør 1 antenne være nok. Men det kommer an på de lokale forhold. Er boligblokken for eksempel 10 etasjer med 4 leiligheter i hver etasje, skal der sikkert brukes 2 utendørsantenner.
Og har du 4 blokker på 5 etasjer omkring et felles bassengområde er 2 til 3 antenner formentlig det riktige.
Ved en felles ADSL linje er alle selvfølgelig felles om å dele hastigheten, og jo flere beboere jo større hastighet bør velges.
Og jo flere som bruker nettet på samme tid, jo langsommere er forbindelsen. Men til å ringe, skrive email eller surfe bør der være hastighet nok til at alle. Men forvent ikke å kunne streame tv fra nettet.
Komplekset har ingen felles ADSL, men i kunne godt tænke jer dette:
I så fald bør formanden for ejerforeningen kontaktes, da det bør være en bestyrelsesbeslutning. Emnet kan også bringes op på den årlige generalforsamling, hvor en beslutning vedrørende etablering af trådløst internet kan træffes.
Du vil gerne have din egen ADSL linie:
Her er der to forskjellige løsninger.
1: Egen ADSL linje
Den første er at du oppretter din egen ADSL linje, som løper gjennom telefonstikket. Det krever dels at du har telefonkontakt i boligen, og at denne er forbundet til teleselskapets nett. Deretter skal du ha opprettet en telefonlinje, og på denne linje kan du så opprette din ADSL linje.
Vær oppmerksom på at opprettelse av telefonlinje krever at du har en oppholdstillatelse.
Som alltid i Tyrkia skal det underskrives en masse papirer, og jeg kan anbefale at du lar et firma med forstand på dette til å opprette telefonlinje og ADSL linje for deg.
i langt de fleste tilfelle vil en ADSL linje på 2MB være tilstrekkelig hurtig, og det koster cirka 50 TL om måneden med fri trafikk.
Dette er en god løsning i fall du enten bruker din feriebolig meget, ofte er på nettet og laster ned større mengder data.
2: USB modem
En anden og enklereløsning er å bruke et USB modem. Her kobles man på nettet via mobilnettverket, og det krever ingen fast telefon eller ADSL linje. Løsningen er dyrere, men ettersom det ikke er faste månedlige avgifter, vil løsningen allikevel være en del billigere for de som ikke bruker nettet så meget, ikke laster ned eller laster opp større trafikkmengder eller som bare bruker deres bolig få uker i året.
Et sånt USB modem kan kjøpes i TurkCell butikken i shopping senteret Alanyum. Du skal spørre etter ”Simplus 3G Internet karti”.
Prisene varierer, men pt. er de noenlunde som følger:
Det koster små 150 TL i opprettelse. Her etter kan du velge om du vil ha 1GB trafikk for omkring 20 TL (skal brukes i løpet av en uke) eller 4 GB for 50 TL (skal brukes i løpet av en måned).
Endelig er det selvfølgelig alltid mulighet for å besøke en internet cafe. Men det er nå mye greiere å kunne sitte på balkongen mens solen går ned, ta en slurk av sin Efes og skrive direkte hjem til venner og bekjente at livet er herlig, solen skinner og at alle har det godt...
I Norden er Danmark best til fotball, finnerne til ishockey, nordmennene til langrenn og svenskene til..... (laaaaang tenkepause)... bandy. Men det spilles vist også kun i Sverige. Så tillykke med det.
Men på et punkt er vi alle ens, store som små, sorte eller hvite. Vi vil alle ha Internet. Det er der ingen som kan leve uten. Heller ikke når ferien står for døren, og det skal slappes av i den tyrkiske feriebolig.
Selv de som etterhånden ikke lenger kan kalle seg unge, har lært både at skrive email, surfe etter informasjon og bruke Skype til å ringe hjem til familien.
Der finnes flere måter å komme på Internettet mens du er i Alanya. Her er noen måter og forslag.
Komplekset har felles Internet:
Mange eierforeninger har valgt at opprette en felles ADSL, som enten distribueres ut til leilighetene gjennom en kabel til hver bolig, eller et trådløst utendørs nettverk.
Der finnes også komplekser hvor der kun finnes trådløst signal i for eksempel bassengområdet eller et fellesrom, og man må således ta sin laptop eller telefon med ned i disse områder for å koble på signalet.
Å etablere et trådløst nettverk innenfor og utenfor er ikke det samme, og utstyret til bruk ved trådløst utendørs nettverk er en del dyrere end det trådløse nettverk de fleste kjenner hjemme fra deres egen bolig.
Dette koster omkring 1000 dollar per antenne. Tager man en boligblokk på for eksempel 5 etasjer med to leiligheter i hver etasje, bør 1 antenne være nok. Men det kommer an på de lokale forhold. Er boligblokken for eksempel 10 etasjer med 4 leiligheter i hver etasje, skal der sikkert brukes 2 utendørsantenner.
Og har du 4 blokker på 5 etasjer omkring et felles bassengområde er 2 til 3 antenner formentlig det riktige.
Ved en felles ADSL linje er alle selvfølgelig felles om å dele hastigheten, og jo flere beboere jo større hastighet bør velges.
Og jo flere som bruker nettet på samme tid, jo langsommere er forbindelsen. Men til å ringe, skrive email eller surfe bør der være hastighet nok til at alle. Men forvent ikke å kunne streame tv fra nettet.
Komplekset har ingen felles ADSL, men i kunne godt tænke jer dette:
I så fald bør formanden for ejerforeningen kontaktes, da det bør være en bestyrelsesbeslutning. Emnet kan også bringes op på den årlige generalforsamling, hvor en beslutning vedrørende etablering af trådløst internet kan træffes.
Du vil gerne have din egen ADSL linie:
Her er der to forskjellige løsninger.
1: Egen ADSL linje
Den første er at du oppretter din egen ADSL linje, som løper gjennom telefonstikket. Det krever dels at du har telefonkontakt i boligen, og at denne er forbundet til teleselskapets nett. Deretter skal du ha opprettet en telefonlinje, og på denne linje kan du så opprette din ADSL linje.
Vær oppmerksom på at opprettelse av telefonlinje krever at du har en oppholdstillatelse.
Som alltid i Tyrkia skal det underskrives en masse papirer, og jeg kan anbefale at du lar et firma med forstand på dette til å opprette telefonlinje og ADSL linje for deg.
i langt de fleste tilfelle vil en ADSL linje på 2MB være tilstrekkelig hurtig, og det koster cirka 50 TL om måneden med fri trafikk.
Dette er en god løsning i fall du enten bruker din feriebolig meget, ofte er på nettet og laster ned større mengder data.
2: USB modem
En anden og enklereløsning er å bruke et USB modem. Her kobles man på nettet via mobilnettverket, og det krever ingen fast telefon eller ADSL linje. Løsningen er dyrere, men ettersom det ikke er faste månedlige avgifter, vil løsningen allikevel være en del billigere for de som ikke bruker nettet så meget, ikke laster ned eller laster opp større trafikkmengder eller som bare bruker deres bolig få uker i året.
Et sånt USB modem kan kjøpes i TurkCell butikken i shopping senteret Alanyum. Du skal spørre etter ”Simplus 3G Internet karti”.
Prisene varierer, men pt. er de noenlunde som følger:
Det koster små 150 TL i opprettelse. Her etter kan du velge om du vil ha 1GB trafikk for omkring 20 TL (skal brukes i løpet av en uke) eller 4 GB for 50 TL (skal brukes i løpet av en måned).
Endelig er det selvfølgelig alltid mulighet for å besøke en internet cafe. Men det er nå mye greiere å kunne sitte på balkongen mens solen går ned, ta en slurk av sin Efes og skrive direkte hjem til venner og bekjente at livet er herlig, solen skinner og at alle har det godt...
Hva koster et skjøte?
Jeg får ofte spørsmålet: Hva koster et skjøte? Et meget relevant spørsmål i forbindelse med en bolighandel i Tyrkia.
Et skjøte koster som så ikke noe og det helt korrekte spørsmål å stille ville være: ”Hva er utgiftene i forbindelse med tinglysning av skjøtet?”. Så la oss se litt på dette.
Først og fremst betales der 3,3 prosent av tinglysningsverdien i skatt. Her kommer omkring 300-500 TL i ekstra utgifter til diverse skatter, bilag som skal vedlegges skjøtesøknaden etc.
Det interessante i denne sammenheng er først og fremst de 3,3 prosent som skal betales av den tinglyste verdi. Den tinglyste verdi kan nemlig variere veldig meget.
Det beste ville vært å vurdere den tinglyste verdi som korresponderer til den avtalte kjøpspris. Det gjør den allikevel sjeldent, og uten å skulle gå i detaljer skyldes dette at vanen er å tinglyse under handelsverdien.
Derved kan der spares penge i skatter og avgifter. Dette aksepteres av de tyrkiske myndigheter som en del av en bolighandel i Tyrkia.
Det gode spørsmål er således, hvem er det som bestemmer beløpet som skal tinglyses, altså det beløp som alle vet ikke avspeiler den reelle kjøpspris. Jo, det er myndighetene...
Det foregår simpelthen ved at selger tar sitt skjøte, går opp på skjøtekontoret, viser skjøtet frem og finner ut av hvilket beløp han bør tinglyse. Og her spørres det ikke om, hva selger rent faktisk har solgt boligen for.
I stedet lager skjøtekontoret en utregning basert på forskjellige faktorer. Hva ”formelen” helt presist består av vites ikke, men den inkluderer blant annet boligens størrelse, beliggenhet samt den på det tidspunkt tinglyste verdi. Den nye tinglyste verdi vil nemlig alltid være høyere enn den gamle, og det aksepteres ikke å nedskrive verdien på en eiendom, heller ikke selv om den selges med tap.
Forvirret? Så les videre her...
Som et eksempel har vi nettopp utstedt to skjøter innenfor samme uke i den samme eiendom til to forskjellige kjøpere.
Boligene ble solgt fra privatperson til privatperson, og var identiske bortsett fra størrelse og etasje. Den minste av boligene var med 1 soveværelse og beliggende på 3. nivå. Her måtte vi tinglyse 140.000 TL. Det vil sig at skjøteavgiftene beløp seg til omkring 5.000 TL.
Bolig nummer 2 var større, med to soveværelser og med en bedre beliggenhet på 5. nivå. Her tinglyste vi 80.000 TL, og skjødeavgiftene beløp seg til litt over 3.000 TL.
Og hvordan henger dette så sammen? Burde ikke den større og bedre beliggende bolig tinglyses høyere enn den mindre bolig med kun 1 soveværelse.
Korrekt, men i det her tilfelle er forklaringen, at den lille bolig allerede var tinglyst ganske høyt. Dette skyldes at byggherren på tidspunktet for overdragelse til boligens først eier tinglyste ganske høyt, da myndighetene på daværende tidspunkt av skattemessige årsaker krevde dette.
Den store boligen var derimot tinglyst på et tidspunkt, hvor byggherren kunne tinglyse et langt lavere beløp.
Og nå når boligene så selges videre fra deres første eiere, kikker myndighetene som beskrevet ovenfor på det daværende tinglysningsbeløpet, når det nye beløp for tinglysning bestemmes...
I dette tilfelle med det resultat at tinglysningsverdien ble helt feil, når to boliger i samme kompleks sammenlignes.
Det kan vel best beskrives som ulogisk....
Er du nu ennå mer forvirret? Det forstår jeg godt, selv for oss som til daglig arbeider med disse emner, gjelder det om å holde tungen rett i munnen.
Det du som boligkunde skal lære av denne leksjon er: Vær alltid oppmerksom på hvor meget skjøteutgiftene kan beløpe seg til. Kjøp kun bolig fra profesjonelle meglere, der kan opplyse deg om dette, og samt argumentere hvorfor det forholder seg slik.
Dersom du ikke er oppmerksom på denne del af bolighandelen, risikerer du å få deg en økonomisk overraskelse når utgiftene til skjødtt skal betales.
Den eneste måte å sjekke verdiene på er ved personlig henvendelse hos myndighetene, hvor der skal rettes en konkret henvendelse på den pågjeldende bolig.
Et skjøte koster som så ikke noe og det helt korrekte spørsmål å stille ville være: ”Hva er utgiftene i forbindelse med tinglysning av skjøtet?”. Så la oss se litt på dette.
Først og fremst betales der 3,3 prosent av tinglysningsverdien i skatt. Her kommer omkring 300-500 TL i ekstra utgifter til diverse skatter, bilag som skal vedlegges skjøtesøknaden etc.
Det interessante i denne sammenheng er først og fremst de 3,3 prosent som skal betales av den tinglyste verdi. Den tinglyste verdi kan nemlig variere veldig meget.
Det beste ville vært å vurdere den tinglyste verdi som korresponderer til den avtalte kjøpspris. Det gjør den allikevel sjeldent, og uten å skulle gå i detaljer skyldes dette at vanen er å tinglyse under handelsverdien.
Derved kan der spares penge i skatter og avgifter. Dette aksepteres av de tyrkiske myndigheter som en del av en bolighandel i Tyrkia.
Det gode spørsmål er således, hvem er det som bestemmer beløpet som skal tinglyses, altså det beløp som alle vet ikke avspeiler den reelle kjøpspris. Jo, det er myndighetene...
Det foregår simpelthen ved at selger tar sitt skjøte, går opp på skjøtekontoret, viser skjøtet frem og finner ut av hvilket beløp han bør tinglyse. Og her spørres det ikke om, hva selger rent faktisk har solgt boligen for.
I stedet lager skjøtekontoret en utregning basert på forskjellige faktorer. Hva ”formelen” helt presist består av vites ikke, men den inkluderer blant annet boligens størrelse, beliggenhet samt den på det tidspunkt tinglyste verdi. Den nye tinglyste verdi vil nemlig alltid være høyere enn den gamle, og det aksepteres ikke å nedskrive verdien på en eiendom, heller ikke selv om den selges med tap.
Forvirret? Så les videre her...
Som et eksempel har vi nettopp utstedt to skjøter innenfor samme uke i den samme eiendom til to forskjellige kjøpere.
Boligene ble solgt fra privatperson til privatperson, og var identiske bortsett fra størrelse og etasje. Den minste av boligene var med 1 soveværelse og beliggende på 3. nivå. Her måtte vi tinglyse 140.000 TL. Det vil sig at skjøteavgiftene beløp seg til omkring 5.000 TL.
Bolig nummer 2 var større, med to soveværelser og med en bedre beliggenhet på 5. nivå. Her tinglyste vi 80.000 TL, og skjødeavgiftene beløp seg til litt over 3.000 TL.
Og hvordan henger dette så sammen? Burde ikke den større og bedre beliggende bolig tinglyses høyere enn den mindre bolig med kun 1 soveværelse.
Korrekt, men i det her tilfelle er forklaringen, at den lille bolig allerede var tinglyst ganske høyt. Dette skyldes at byggherren på tidspunktet for overdragelse til boligens først eier tinglyste ganske høyt, da myndighetene på daværende tidspunkt av skattemessige årsaker krevde dette.
Den store boligen var derimot tinglyst på et tidspunkt, hvor byggherren kunne tinglyse et langt lavere beløp.
Og nå når boligene så selges videre fra deres første eiere, kikker myndighetene som beskrevet ovenfor på det daværende tinglysningsbeløpet, når det nye beløp for tinglysning bestemmes...
I dette tilfelle med det resultat at tinglysningsverdien ble helt feil, når to boliger i samme kompleks sammenlignes.
Det kan vel best beskrives som ulogisk....
Er du nu ennå mer forvirret? Det forstår jeg godt, selv for oss som til daglig arbeider med disse emner, gjelder det om å holde tungen rett i munnen.
Det du som boligkunde skal lære av denne leksjon er: Vær alltid oppmerksom på hvor meget skjøteutgiftene kan beløpe seg til. Kjøp kun bolig fra profesjonelle meglere, der kan opplyse deg om dette, og samt argumentere hvorfor det forholder seg slik.
Dersom du ikke er oppmerksom på denne del af bolighandelen, risikerer du å få deg en økonomisk overraskelse når utgiftene til skjødtt skal betales.
Den eneste måte å sjekke verdiene på er ved personlig henvendelse hos myndighetene, hvor der skal rettes en konkret henvendelse på den pågjeldende bolig.
lørdag den 1. januar 2011
Ja til Tyrkia
Oss som bor her til daglig er det ikke tvil: Tyrkia er et deilig sted hvor du får en masse for pengene. Ikke bare når det gjelder boligen, men i like så høy grad i forhold til klimaet, maten og opplevelsene.
Boligmessig har siste del av 2010 vært et attraktivt tidspunkt å kjøpe på. Vi ser med jevne mellomrom noen av de aller beste boliger tilbudt til priser hvor alle kan være med. Disse boligene blir til gjengjeld også solgt forholdsvis fort, mange av dem etter ganske få uker etter at de lagt ut salg.
Så der ER stadig gode tilbud å få, men hvis du vil ha fatt i de aller beste skal du også være parat til at ta en hurtig beslutning, ellers er det en annen som gjør det...
Og dette er nok den største forskjell på 2010 og for eksempel 2009. I år har kjøperne vært der, og de har slått til når prisen har været riktig. Det så vi mindre til i 2009 hvor mange ofte ventet og ventet...
Trenden for 2010 forventer vi kommer til å fortsette inn i det nye året. Så derfor: De gode tilbud vil også være å finne i 2011, men kampen om dem vil bli større. Som interessert kjøper skal du derfor være innstilt på å slå til når sjansen byr seg.
Boligmessig har siste del av 2010 vært et attraktivt tidspunkt å kjøpe på. Vi ser med jevne mellomrom noen av de aller beste boliger tilbudt til priser hvor alle kan være med. Disse boligene blir til gjengjeld også solgt forholdsvis fort, mange av dem etter ganske få uker etter at de lagt ut salg.
Så der ER stadig gode tilbud å få, men hvis du vil ha fatt i de aller beste skal du også være parat til at ta en hurtig beslutning, ellers er det en annen som gjør det...
Og dette er nok den største forskjell på 2010 og for eksempel 2009. I år har kjøperne vært der, og de har slått til når prisen har været riktig. Det så vi mindre til i 2009 hvor mange ofte ventet og ventet...
Trenden for 2010 forventer vi kommer til å fortsette inn i det nye året. Så derfor: De gode tilbud vil også være å finne i 2011, men kampen om dem vil bli større. Som interessert kjøper skal du derfor være innstilt på å slå til når sjansen byr seg.
Abonner på:
Opslag (Atom)