Hva koster et skjøte?

Jeg får ofte spørsmålet: Hva koster et skjøte? Et meget relevant spørsmål i forbindelse med en bolighandel i Tyrkia.
Et skjøte koster som så ikke noe og det helt korrekte spørsmål å stille ville være: ”Hva er utgiftene i forbindelse med tinglysning av skjøtet?”. Så la oss se litt på dette.

Først og fremst betales der 3,3 prosent av tinglysningsverdien i skatt. Her kommer omkring 300-500 TL i ekstra utgifter til diverse skatter, bilag som skal vedlegges skjøtesøknaden etc.

Det interessante i denne sammenheng er først og fremst de 3,3 prosent som skal betales av den tinglyste verdi. Den tinglyste verdi kan nemlig variere veldig meget.
Det beste ville vært å vurdere den tinglyste verdi som korresponderer til den avtalte kjøpspris. Det gjør den allikevel sjeldent, og uten å skulle gå i detaljer skyldes dette at vanen er å tinglyse under handelsverdien.
Derved kan der spares penge i skatter og avgifter. Dette aksepteres av de tyrkiske myndigheter som en del av en bolighandel i Tyrkia.
Det gode spørsmål er således, hvem er det som bestemmer beløpet som skal tinglyses, altså det beløp som alle vet ikke avspeiler den reelle kjøpspris. Jo, det er myndighetene...
Det foregår simpelthen ved at selger tar sitt skjøte, går opp på skjøtekontoret, viser skjøtet frem og finner ut av hvilket beløp han bør tinglyse. Og her spørres det ikke om, hva selger rent faktisk har solgt boligen for.
I stedet lager skjøtekontoret en utregning basert på forskjellige faktorer. Hva ”formelen” helt presist består av vites ikke, men den inkluderer blant annet boligens størrelse, beliggenhet samt den på det tidspunkt tinglyste verdi. Den nye tinglyste verdi vil nemlig alltid være høyere enn den gamle, og det aksepteres ikke å nedskrive verdien på en eiendom, heller ikke selv om den selges med tap.

Forvirret? Så les videre her...

Som et eksempel har vi nettopp utstedt to skjøter innenfor samme uke i den samme eiendom til to forskjellige kjøpere.
Boligene ble solgt fra privatperson til privatperson, og var identiske bortsett fra størrelse og etasje. Den minste av boligene var med 1 soveværelse og beliggende på 3. nivå. Her måtte vi tinglyse 140.000 TL. Det vil sig at skjøteavgiftene beløp seg til omkring 5.000 TL.
Bolig nummer 2 var større, med to soveværelser og med en bedre beliggenhet på 5. nivå. Her tinglyste vi 80.000 TL, og skjødeavgiftene beløp seg til litt over 3.000 TL.

Og hvordan henger dette så sammen? Burde ikke den større og bedre beliggende bolig tinglyses høyere enn den mindre bolig med kun 1 soveværelse.
Korrekt, men i det her tilfelle er forklaringen, at den lille bolig allerede var tinglyst ganske høyt. Dette skyldes at byggherren på tidspunktet for overdragelse til boligens først eier tinglyste ganske høyt, da myndighetene på daværende tidspunkt av skattemessige årsaker krevde dette.
Den store boligen var derimot tinglyst på et tidspunkt, hvor byggherren kunne tinglyse et langt lavere beløp.

Og nå når boligene så selges videre fra deres første eiere, kikker myndighetene som beskrevet ovenfor på det daværende tinglysningsbeløpet, når det nye beløp for tinglysning bestemmes...
I dette tilfelle med det resultat at tinglysningsverdien ble helt feil, når to boliger i samme kompleks sammenlignes.
Det kan vel best beskrives som ulogisk....

Er du nu ennå mer forvirret? Det forstår jeg godt, selv for oss som til daglig arbeider med disse emner, gjelder det om å holde tungen rett i munnen.

Det du som boligkunde skal lære av denne leksjon er: Vær alltid oppmerksom på hvor meget skjøteutgiftene kan beløpe seg til. Kjøp kun bolig fra profesjonelle meglere, der kan opplyse deg om dette, og samt argumentere hvorfor det forholder seg slik.
Dersom du ikke er oppmerksom på denne del af bolighandelen, risikerer du å få deg en økonomisk overraskelse når utgiftene til skjødtt skal betales.
Den eneste måte å sjekke verdiene på er ved personlig henvendelse hos myndighetene, hvor der skal rettes en konkret henvendelse på den pågjeldende bolig.